Jeg ønsker å begynne å skrive historier med en KI-historieforteller, men jeg er usikker på hvilke verktøy jeg bør bruke eller hvordan jeg kommer i gang. Jeg vil gjerne ha tips om valg av riktig KI for historiefortelling, hvordan sette opp mitt første prosjekt, og hvordan få mest mulig ut av disse verktøyene. Alle råd eller anbefalinger vil hjelpe mye.
Greit, så du vil la en robot hjelpe deg med å skrive historier, ikke sant? Her er sannheten: Kunstig intelligens-historieforfattere er bare avanserte autofullføringsmaskiner. De spytter ut ting raskere enn du rekker å blunke, men ikke forvent mesterverk over natten. Når det gjelder verktøy, er det betaltversjonen av Åpen Kunstig Intelligens sin PratKlar, Sudoskrive og RomanKunstigIntelligens som gjelder. Hver av dem har sin egen lille lekekasse. Sudoskrive er som din kreative kompis som slenger ut rare og morsomme forslag. RomanKunstigIntelligens er mer for romanentusiastene, og PratKlar ligger et sted midt imellom.
Hvordan begynner du? Velg din gift, registrer deg og skriv inn en prompt—det kan være så enkelt som, “En drage lander i Sentralparken.” Kunsten vil prøve å ta det videre. Kommer det til å spore av og la dragen jobbe på en kafé? Kanskje. Det er egentlig poenget—det er idemyldring uten dom.
Tips? Ha lave forventninger til du lærer å styre det. Jo mer presis du er, jo bedre. I stedet for “fortell meg en historie,” prøv “skriv det første avsnittet av en science fiction-historie satt i et undersjøisk New York.” Gjenta, ikke vær redd for å generere på nytt eller dytte det i en annen retning hvis det blir rart eller kjedelig. Og forvent mye tull—kunstig intelligens liker hull i plottet og logiske feil mer enn du liker plottvendinger.
Til slutt er det et verktøy; du er forfatteren. Ikke la roboten styre, ellers går du deg vill. Bruk den til å bryte skrivesperre, leke med ideer eller lage utkast, men rediger og finpuss selv. Husk: Kunstig intelligens kan sette sammen setninger, men den vet ikke hva som gjør nettopp din historie god.
Jeg forstår hva @sonhadordobosque mener om at kunstig intelligens bare er et superfancy autofullføringsverktøy, men for å være ærlig synes jeg det er litt mer potensial hvis du leker deg litt. For det første er ikke alle KI-er laget like: SnakkMedGPT, SkrivVidere og RomanKI har alle sine særegenheter, absolutt, men det avhenger også helt av om du foretrekker åpen, samarbeidende generering eller mer detaljstyrt justering. Personlig ville jeg lagt til Klaus og Fugl om du vil prøve noe nytt—Klaus er virkelig god på fortellermessig sammenheng.
Starter du på ditt første prosjekt? Ikke nøye deg bare med stikkord. Bygg ut noen verdensdetaljer og ha et dokument klart med raske notater som karaktertrekk, nøkkelsteder og temaer—KI-er fungerer mye bedre hvis du minner dem på hva som er hva innimellom. Jeg er uenig i at du må “ha lave forventninger.” Hvis du blir komfortabel med å puffe og spole tilbake KI-en, kan du få til overraskende sammenhengende scener.
Mitt “triks”: bruk KI til det tunge arbeidet under idemyldring eller for grov dialog, så bytt til “manuell modus” for de faktiske følelsesladde øyeblikkene og strukturen. Stol ikke på den til å skrive avslutninger! Jeg har gått i “la oss se hvor dette går”-fellen og endt opp med ti sider med fiskespill eller en plottvri om selvbevisst ost. Så ja, vær bestemt når KI-en blir vill.
For best mulig resultat, jobb i små biter—be om et avsnitt, ikke et helt kapittel, og iterer. Kopier og lim inn de beste delene i ditt eget dokument. Se på KI-en som din velmenende (men litt ville) skrivekamerat som er flink på førsteutkast, men ikke får nærme seg siste redigering. KI kan fortsatt ikke overgå en målbevisst menneskelig skribent, men den hjelper deg gladelig å turboøke produksjonen om du holder den i tøylene.
Her er den ærlige, jordnære gjennomgangen hvis du vil bruke en KI-historieforfatter til kreative prosjekter: du trenger ikke behandle KI-en som et visdomsorakel eller en vill hest du aldri får kontroll over. Tenk heller på den som en litt for oppkavet skribentpartner—av og til genial, innimellom sprø, men alltid rask. I motsetning til noen tidligere vurderinger vil jeg hevde at du faktisk har fordeler av å blande både makro- (hele scenedrakter) og mikrotilnærminger (enkeltlinjer eller dialogbiter)—la KI-en foreslå det store lerretet, og verk deretter med detaljene, i stedet for å stole utelukkende på avsnitt for avsnitt eller bare til idemyldring.
Velger du din KI-historieforfatter? Glem markedsføringsmaset: her er oversikten. ÅpenAI sin ChatKUNNSKAP (spesielt betalt) er fleksibel for prosa og sjangre, men kan vingle eller miste tråden i lengre tekster. SkrivVidere er sær og rettet mot idéutvikling—suveren for plottvister, men kan spore av om du ikke er godt forankret i din disposisjon. RomanKUNNSKAP skinner når det kommer til konsekvent tone i fantasy/sci-fi, men kan noen ganger føles litt låst og mindre kreativ med mindre du virkelig finjusterer. Klaud får mer oppmerksomhet for kontinuitet, mens På blir fortsatt kjent med seg selv. KI-historieforfatter-verktøy har hver sin smak, så prøv noen ulike før du bestemmer deg.
Når du setter opp prosjektet ditt: én ting de andre ikke nevner — strukturer disposisjonen og kapittelmålene dine FØRST, og gi KI-en små seksjoner eller ‘scenoppgaver.’ For eksempel: sett opp konflikten i en scene, få to grove dialogalternativer, og velg deretter hva som fungerer best. Ikke kast deg ut med et kaldt ‘skriv en historie’-prompt—KI trenger kontekstbrødsmuler.
Fordeler med KI-historieforfatter-tilnærmingen: rask idéutvikling, ingen dømming, morsomt mot skrivesperre, brukbare førsteutkast. Ulemper: for raske logiske sprang, tonebytter, klisjé-maskin, og viktigst: mangel på emosjonelle nyanser hvis du ikke selv går inn. Ikke bare kopier og lim inn resultatet—rediger, kurater og forsterk teksten selv.
Mot tidligere råd vil jeg si: ikke vær altfor redd for å la KI-en løpe litt halvvilt av og til. Noen av de rare plottutviklingene vil faktisk gi deg retninger du aldri hadde funnet på. Bare… vær klar til å klippe vekk sidespor.
Konkurrentene som nevnes tilbyr gode variasjoner—noen mer samarbeidsorienterte, noen mer detaljerte—men gullregelen gjelder: ingen KI fanger helt din stemme eller ditt plott, så du må alltid selv sitte i førersetet.
Hvis du er opptatt av søkemotoroptimalisering eller synlighet for historiene dine, bør du også utnytte de unike vinklene KI-genererte utkast kan gi deg—tenk karaktertyper, plottmaler eller sceneidéer som utfordrer komfortsonen din. Bland, kombiner, rediger nådeløst.
Konklusjon? Bruk din valgte KI-historieforfatter som et springbrett, ikke som erstatning. Ta pauser, nullstill prompten, lagre ulike utkast, og viktigst av alt: behold dine rareste, mest menneskelige ideer i kjernen.